Ammunisjonen
Ammunisjonen til en kanon består av kruttladning forladning , prosjektil
og en forladning foran kulen slik at denne ikke detter ut. Forladningen
mellom krutt og kule måtte man ha når en ladet med løst
krutt, eller glødende kuler. Når man ladet med kardus
så trengte man ikke denne trodde man, men senere så bfant
man ut at det var greit å tette for kruttgassen. på slutten
av 1700 tallet minsket man klaringen på kulen i løpet
til 1/40 dels caliber så da sluttet man med forladningen igjenn,
samt at man begynte med patroner d.v.s. kule og kardus i ett.
|
|
Krutt ladningen
I begynnelsen så benyttet man løst krutt til ladning. Dette ble
enten målt opp i et kruttmål og lagt i ladeskuffen eller at man
benyttet ladeskuffen direkte i krutt tønna. Senere gikk man over
til ferdige ladninger som kaltes karduser.
Tabell over ladninger Vertikalt er kulens Caliber (vekt) og horisontalt
representerer krutt mengden. alle tall er i pund á 0,5kg
|
|
| |
|
Karduser
Er en sylindrisk sammen limt papir hylse eller sydd av tøy
som holder en ladning med krutt. Når den er fylt med krutt
snøres og bindes enden sammen med tråd, toppen kalles
halsen.
Til venstre en ferdig kardus.
Under karduspapir på en kardusdolk/tolk for sammenliming/sying.
|
 |
|
 |
|
| |
|
Preparerte karduser
Karduspapiret ble preparert med alun (et mineralsk salt ant. Kaliumsulfat
) og mettet med lim.
|
|
| |
|
Forladninger
Ble laget av tau rester (hamp) halm eller papir (ref. Christian
IV som brukte gamle protokoller slik at det skulle bli lettere å
lese gjennom arkivmaterialet i dag, snakker om å være
forutseende!). Dette ble sydd/surret sammen til de passerte gjennom
en tolk slik at de lett kunne dyttes ned i løpet. Hensikten
med disse var å tette for kruttgassen så denne kunne
øve all kraften på prosjektilet som lå foran.
Det hadde ikke hatt noen hensikt hvis kulene og løpet hadde
samme diameter, Det var så som så med presisjonen på
både løp og kuler.
|
 |
|
Kardus koggers
Brukes til å frakte kardusene fra magasinet (nede i en skute eller
et depot et annet sted en der kanonene står ) .Er en sylindrisk
eske/futteral vanligvis laget av kobber (Danmark/Norge),men finnes
også i lær og treverk. Denne bæres i en stropp over skulderen som
er festet i to ører i eskens overkant og går igjennom tilsvarende
ører i lokket. Denne rommer en ladning til store kanoner og to til
små.
|
 |
|
