En ny metode
En ny lademetode som virker veldig bra er at man bruker pappskiver
som passer i munningen på kanonen som forladning. Dette er
lang bedre enn andre fordemminger som stenull aviser etc., da pappskivene
er miljøvenlige og helt harmløse samt veldig enkle
å få inn i løpet og gir veldig bra lyd. Uansett
så kreves det at ladningen blir satt hart inn med to gode
støt med ansetteren, Ansetteren må følge spesifikasjonen
for ansetterklover som er 8/9 dels løpsdiameter.
Papp på 2-3mm tykkelse kuttes eller hugges ut av en plate.
Det går greit å bruke bølgepapp, men en må
bruke 2 eller fler av denne typen. Hvis en bruker løst krutt
så må passningen mellom løp og plate være
100%. Hvis en benytter karduser så kan en trekke fra tykkelsen
på karduspapiret X 2., eller blir det vansklig å få
inn kardusen
|
|
Av kardus materiell det finnes det flere typer som alle har sine
fordeler og ulemper.
|
|
| Aluminiumsfolie: |
|
| Aluminiumsfolie brukes av mange. Fordelen med aluminium
er at den ikke brenner etter skuddet, men den kan legge igjen rester
som kan tette fenghullet, og den er forholdsvis skjør å
håndtere. Får den et hull så renner kruttet lett
ut En MÅ uansett viske med en våt visker etter skudet
er gått |
|
| Papir: |
|
| Papirkarduser er enkelt å lage, de er solide
og estetisk riktige. Papiret brenner stort sett opp, men da kanonen
aldri er helt tørr i løpets nedkant så blir det
ofte rester liggende etter skuddet er gått. En MÅ viske
med en våt visker, og helst en tørr etterpå. Dette
var jo metoden som ble brukt i hele 16,17,og 1800 tallet så
det burde ikke være et problem. |
|
| Nylonstrømper: |
|
|
Nylonstrømper er veldig bra når en ser på gjennblivende
rester i løpet, men de er veldig brannfarlige når de
ligger i ammunisjonskassen eller vesken. De er uformlige å
få inn i løpet og veldig uestetiske. Jeg tror at hvis
man fikk tak på lignende stoff med samme brennkarakteristikk
så kunne man laget karduser som holdt fasongen bedre ved å
lime de på en kardustolk og fylle de med krutt og pappskiver.
Det kunne til og med kansje gå å sveise stoffet sammen
|
|
Forming av kardusen
|
|
|
Kardusen lages på en tolk som er spesifikk for kanonens kaliber.
Bruker en papir så må en klippe til papiret på
forhånd. Skal en ha en kardus som skal holde godt så
anbefaler jeg to omdreininger med papir. En kan bruke vanlig 80g
kopiepapir, gjerne med noe farge. Papiret må være såpass
stort at det blir en overlapping på 5-10mm, og langt nok at
man får tettet de godt i begge ender. Som lim bør det
brukes en type som tørker fort og er flytende lenge nok til
at en får lukket hele. Karlsons lim fungere helt greit, men
et lim som ikke blir hardt er å foretrekke. Det er en fordel
å teste kardusen for styrke og holdbarhet, så en vet
at de holder mål i felten.
|
|
|
Bildet viser fra toppen:
En kardustolk til å forme kardusene på. Tuppen av tolken
har påtegnet forskjellige fasonger på bunnen av løpet.
Det er veldig viktig at den er helt lik bunnen
av løpet, hvis ikke kan en få hulrom med luft rundt
kruttet, som definitivt ikke er bra. Merk også at den har
en avtrapping til den delen som skal inneholde kruttet. Den største
diameteren er lik pappskivene som legges i etter krutt er fylt i.
Lengden til avtrappingen er essensiell, og må prøves
ut for den spesifikke kanonen med riktig kruttmengde. Nå har
det seg slik at en ikke kan ha samme mengden krutt av de forskjellige
fabrikantene fordi noen er dårligere enn andre. I disse tilfellen
så må en ha flere kardustolker merket med ladningen
og krutttype. Eller lage en hylse som kan flyttes og festes i flere
possisjoner på tolken.
Snitt av en kardus med pappskiver (forladning, fordemming)
Ferdig kardus. Denne er brettet i bakkant slik som papirpatronene
til muskettene, og knytt sammen i fronten med en snor. En kan også
brette kantene inn over pappskiven og lime den eller bruke en tape.
|
|
 |
|
