Internett leseren din supporterer ikke javascript, du må bruke denne siden for å finne fram i Arkeliet:
Oversiktsmeny.htm
Your browser does not support javascript, use this page to navigate on Arkeliet:
Oversiktsmeny.htm

Testing og undersøkning av en kanon

av Trond Johannessen

Testskyting

Hvis en tar utgangspunkt i testreglene for kanoner fra 1807 Se disse her: Testing av skytset etter bruksanvisning 1807

Så kan dette sammenfattes slik for saluttkanoner.

1.Hva er nødvendig og hensiktsmessig for munnladningskanoner i vår tid.
Vi skal være sikre på at det ikke skjer en alvorlig ulykke under bruken. Man trenger jo strengt tatt ikke så mye kanonrørstyrke for å skyte salutt. Dettte gjøres jo hele tiden i papprør for fyrverkeriers vedkommende i bombe oppskytningsrørene. Forskjellen er at fyrverkeriet altid er ferdig ladet, og saluttkanonene lades om igjenn flere ganger. Dette medfører at man faktisk har et teoretisk prosjektil i røret i form av ladestokken mellom hvert skudd. Så røret bør altså tåle et prosjektil på den dobbelt vekten av ladestokken.Videre så kan man under manøver være uheldig å få ladet dobbel ladning. Så det må også røret tåle flere ganger uten å ta skade. Med andre ord så må kanonen kunne skyte skarpt uten å gå i stykker.

2.
3.

A. Caliber/kammer måler. For å måle diameter på løpet fra kammeret til munning.
B. Grubesøker. Brukes for å finne ut om løpet har gruber i støpen, eller andre feil innvendig. Ved bruk av innvendige stålrør så hender det at det varme metallet smelter deler av kjernerøret.
C. Brukes i forbindelse med grubesøkeren A. Ringen tres over stangen på grubesøkeren, for å kunne presse sammen fjærene på denne, slik at man får den helt inn i bunnen av løpet. Der trekker man ringen av og drar søkeren ut mot munningen.
D. Måleverktøy for å måle dybden av eventuelle gruber. Kan også benyttes til å måle andre innvendige mål.
E. Grubeform. Benyttes for å ta avstøpning av gruber eller andre feil som er oppdaget ved hjelp av grubesøkeren. Den fungerer ved at man på den øverste klossen legger en eller annen form for leire. Man fører så begge stengene inn i den possisjonen de er avbildet til det området som ønskes undersøkt, Ved så å skyve inn den nederste delen ytterigere, vil man kunne presse leiren ut mot løpsveggen. derefter trekker man ut den nederste først, slik at presset mot løpsveggen forsvinner, og drar ut den øverste med avstøpningen.