|
Kvinnekår, hva er det ,er det det samme som ”umyndighet”,
Straffer, nedverdigelse og uteglemmelse.
Problemet med kvinner og barn er at de er uteglemt fra historien.
Bygdebokforfattere og historikere generelt har utelukket disse.
Det er kun mannen eller husbond som er den det handler om.
Jeg skal forsøke å ta for meg kvinners kår og
dagligliv på 16- 1700 tallet.
Det startet med at de var hjemmeværende døtre med
de plikter som fulgte der, deretter som tjenestepiger hos andre
og endte gjerne opp som gifte koner eller enker.
Kvinner/piger sto gjerne for det daglige stell, de måtte
også sørge for mat og andre forråd som kom til
hus, samt disponering av forrådet så det rakk hele året
gjennom.
Stell av fjøs, barn, mat og til dels klær var kvinnens
plikt.
Tema i dag må bli bl.a. hjemmelige sysler.
En ser at kvinnene for det meste arbeidet på bruket eller
plassen der de bodde. Her var de opptatt med det som før
nevnt, altså det tradisjonelle kvinnearbeid.
Ved å gå igjennom opplysninger (gamle dok.) fra skifteprot.,
kirkebøker, personalia ark., enkekasseruller, osv., kan en
forestille seg til dels hvordan det var.
At det kunne være hardt arbeid var det ingen tvil om. ”
Fruentimmers arbeid er at røgte creaturene, de ere behielpelige
med markarbeide, for det meste træske og rense kornet, forrette
huusvæsendet, saasom madlaving, brygge og bage, og den øvrige
tiid spinde, væve, sye og binde eller strikke, osv. –
Fare vinterdags i skoven, kløve ved og lignende, og endelig
maa mange om ikke alle kvinner i flere egne deltage i anden tilvirkning
og andet haardt arbeide, ofte langt fra hiemmet og i den kolde aarstiid.”
En kan si at kvinner hadde sin arbeidsinnsats på to felter,
først var det å skaffe via naturgrunnlaget et levebrød
for en husstand. Det med å produsere råvarer til å
opprettholde livet gjennom åkerbruk og fedrift var ganske
gjengs over hele landet og dette var kvinnene i høy grad
med på.
I neste omgang besto den kvinnelige arbeidsinnsatsen i å
opprettholde tilstanden i husholdningen etter at det var skaffet
tilveie råvarer. (noe som både menn, kvinner og barn
var med på.) Produkter som korn, melk, kjøtt,fisk,
skinn, ull, noe grønnsaker ( poteten kom senere ) samt andre
ting skulle de foredle til varer som kunne lagres. Dette var f.ex.
ost, smør, flatbrød, andre brødtyper. Kjøtt
og fisk ble saltet, røket eller tørket. Klær
skulle lages, ordnes av ulike slag. Daglig mat til barn og voksne.
Stell av gamle kårfolk, sjuke og ikke minst spebarn.
Hus og inventar skulle holdes i orden ( senere ble også renhold
en viktigere faktor.)
Så alt i alt var kvinnenes arbeid et sammensurium av foredlings
og vedlikeholdsarbeid, samt omsorgen for de enkelte.
Menn tok del i en del av dette, gjerne arbeid som ølbrygging,
knaing av brøddeig, hente brensel ved slakte og bakstedager,
samt noe av det mest nødvendige husarbeide.
En ser at på små bruk hadde kvinnene klart mer å
stå på med enn på store bruk. De store brukene
hadde tjenestefolk til å arbeide for seg, mens på små
bruk og hos husmenn måtte kvinner i mange tilfelle gjøre
mannfolk arbeide ved siden av alt det andre.
I de fleste tilfeller var mannen ofte langt hjemmefra på
arbeid eller tjenestegjorde for konge og fedreland.
Dette medførte til at det tok alt fra uker til mange år
mellom hver gang mannen så hjemplassen sin.
Alle plassens/gårdens sysler måtte da gjøres
av kvinnen med hjelp av barn, ev naboer.
I mange tilfelle måtte husmannskona og døtrene være
i tjeneste hos storbonden eller andre for å få leie
/ bruke plassen. Tjenerarbeid var omtrent det eneste en pige eller
ugift kvinne kunne få som levebrød, om en ikke bodde
/ flyttet til byer eller tettsteder.
Ofte, om hun ikke giftet seg, ble pigen / kvinnen en underdanig
tjenestejente hele livet. Ble hun gift måtte hun streve i
eget hjem eller også med pliktarbeid for andre.
Som enke hadde kvinnen i de fleste tilfeller et svare strev med
å overleve om hun ikke var av de bemidlede, ev. kår
–
kone med respekt og rettigheter uten å streve i fattigdom.
Tidene forandret seg hele tiden, fra å ha trekkfulle hus
med jordgulv ble det etter hvert bedre standarder, husene fikk først
brede planke eller stokkegulv og rominndelingen ble bedre. Nå
måtte også renholdet tas mer grundig både med
seg selv og boplassen, noe som ikke var særlig viktig før
ca. 1730-40, best begynte det å bli litt opp i 1800 årene.
Det ble også bedre når det gjaldt antall hus på
gården/plassen, idet husene ble større og en slapp
å fly rundt i mange små og trange, lave bygninger.
For eksempel fjøsene som var små lave, trange, mørke
hus uten vinduer, -- en spør seg , hvordan klarte de det
hele året rundt.
Bostedshusene som før hadde jordgulv, åre og dårlig
med vinduer ble til hus med peis og noen vinduer. Senere ble peisen
byttet ut eller en fikk i tillegg røykovn eller jernovn.
Tregulv ble også mer vanlig, likeledes flere vinduer og rum
Det heter tidlig på 1800 tallet ” at vaske gulvet er
blevet anminnelig skik, efterat røgovnen er bleven aflagt
og kogovnen kommen i stedet. Før blev det allene holdt rent
med spade og sopelime.
Bakeovner ble også innført enkelte plasser på
1700 tallet.
Nå tok ny teknologi plass i husholdet og dette betydde tilbakevendende
arbeid for huskona. –Bakeovner ble som regel murt opp i bryggerhus
eller egne egnede steder.
Matlagingen på 16-1700 tallet var ikke så komplisert
som den senere kom til å bli. Dette kom av alt det andre kvinnen
hadde å gjøre på bruket. Det samme gjaldt også
det vi kaller omsorgsarbeid og den tids oppfostring av barn. En
satte ikke så høye krav i oppfostringen da.
Den hygieniske standarden var liten og husstandsmedl. kunne gjerne
gå med de samme klærne i mange måneder.
En del koner måtte også bli med på felttog, gjerne
4-5 pr. kompani, disse skulle gjøre arbeid for mannskapene
av forskjellig art., alt etter plikt eller ordre som ble gitt. Konene
som ble utskrevet fikk også ha med sine barn, om de hadde
noen.
På grunn av nødsår og dårlige tider kunne
det være knapt med kyr på gårdene- brukene, og
om de hadde, melket de lite i vinterhalvåret fordi de kalvet
om våren nettopp på gr. av dårlig foring –
knapphet av for. Gris var meget sjelden og høner så
man nesten aldri, derimot gjess forekom en og annen plass.
Frukt og grønnsakhager fantes nesten ikke blant almuen,
kun hos enkelte av høyere klasse. Så produkter av disse
eksklusive råvarer kunne man ikke lage.
De grønnsakene som fantes var få og vanskelige å
dyrke, det fantes kun sorter som f. eks. : løk, kål,
kabudskål, grå erter, bønner, nepe, kålrot,
gule (gulrot), blomkål og savoikål.
………………………………………………………………..
Ser man på skattemanntallene fra 16-1700 tallene antar man
at ca. 35 – 40 % av hunkjønn over 14 – 15 år
står oppført med en eller annen jobb med lønn.
Ca. 60 % er tjenestejenter og resten er enker.
Enkene kunne fortsette i sin avdøde manns håndverk.
Ca. 5 % tilhører handel, håndverk eller borgelig næring
og ca. 25 –30 % driver med fabrikkarbeide, håndarbeide
eller ernærer seg via dagleie eller lign.. Dette var som regel
ugifte eller enker. Andre gifte kvinner har yrke om mannen er bortreist,
gått fra henne eller om han ikke har noe yrke selv. Kvinner
kunne tjene en ekstra slant på å drive som fuskere,
omløpersker. Fuskere var de som bedrev håndverksfag
uten å være med i lauget. Omløperi var å
løpe rundt på dørene til folk eller reise rundt
på landsbygda med kramvarer. (landprang) ( forprang = å
kjøpe direkte fra bonden)
Det var forresten forbudt å drive omløperi for vanlige
kvinner, det var bare soldatkoner som hadde rett til dette, soldatens
privilegium. Det var også varer som kunne selges via omløperi,
det var varer som fisk, frukt, samt noen andre, varer som ikke kjøpmenn
solgte. Her fikk man ikke bot for omløperi.
Kvinner kunne søke kongen om bevilgning til å drive
handel eller som fuskere, - mange fikk lov.
Enker etter borgere eller menn med borgerskap arvet gjerne retten
til å drive handel videre.
Enker etter borgerskapsløse menn hadde ikke lov til å
drive handel, men disse kunne søke kongen om å få
drive handel i liten skala for å forsørge barn eller
andre. I de fleste tilfeller fikk de lov til å bare sy barneklær,
kvinneklær, bake grovt brød eller selge lys ev. i stedet
for at de skulle være en byrde for byen.
Bysamfunnene på 1700 tallet var fattige samfunn og kvinnenes
rolle som bare omfattet hjem og barn var det ikke plass for. Det
var privilegiesamfunn med særretter som åpnet og begrenset
enkeltes muligheter til å ernære seg. Dette var avgjørende
for bykvinner.
En liten karakteristikk av kvinnen på landsbygda på
1700 tallet.: ”Meget faa smukke fruentimmer, da de fleste
have store, grove, uproportionerte ansikter, tykke bryster, store
hænder og fødder og brede hofter. Den kunst at behage
er for dem for det meste ubekient, men derimot ere de desto mer
hærdede mod kulde, strænge arbeider og strabatser. Adskillige
kan endog løbe på skie og have kiempekræfter
til at brydes med mandfolkerne og overvinne dem.”
Dette var et koselig syn på kvinnenes ynde.
”Et eneste stort stræv af liden og stor, af ung og
gammel, af mand og kvinne, en næsten uhyggelig kamp paa liv
og død, for at kunne holde eksekusioner, frost og sult og
anden usseldom stangen.”
”Kunsten at behage ” har nok ikke vært oppgave
nr. 1 når det var snakk om å velge kjerringemner. Den
kunsten var nok forbeholdt de kondisjonerte (bonette) klasser.
…………………………………………………………………
Julen er den største høytiden i året og da
skulle alt være ferdig i rett tid. Til jul måtte alle
ha om det var muligheter, et nytt plagg. Skredder og skomaker kom
gjerne innom for å ta seg av tøy eller sko. Dette var
gjerne i sotmåneden, siste måned før jul og da
skulle alle bruke de styggeste klær en hadde.
Slakting foregikk gjerne en god stund før jul, men der det
var gris (noen få plasser på landsbygda) ble denne spart
til rett oppunder julehelgen for å få ferskt flesk.
Alt annet ble saltet ned, røket, eller tørket.
23.nov. Klemetsmess ble barn satt på lett (skrall) kost,
julematen skulle smake bedre da.
Brygging og baking var også en tradisjon en stund før
jul, likeledes en pott brændevin måtte man ha denne
kvelden.
Lille julaften kom det som regel (på landet) kjøtt
(salt/utvannet) og sodd på bordet, med øl og mykbrød.
Julekvelden måtte alt utearbeidet være ferdig med dagslyset,
eller før de ringte julen inn.( som regel gjorde man ikke
så mye denne dagen)
En puslet med pynting av fjøs, stall og låve, for
denne dagen skulle også dyra ha det fint. Kornband skulle
settes ut og en måtte ha nye sopelimer ved alle dører.
Denne dagen skulle også alle bades, store og små. Det
ble foretatt allerede fra tidlig på ettermiddagen. Det heter
seg at på enkelte plasser tok man en sølvspenne å
la i vannet og den lå der til alle hadde badet. Først
badet mannen, så kona, så barna, deretter tjenestefolket,
karene først, så pikene til slutt. Vannet måtte
ikke slås ut, for tjenestepikene og budeia kunne gjøre
fra seg i fjøset, så da kunne man ikke slå det
ut før om morgenen.
Julekveldsefta kom smørkanna (tina)på bordet, den
rørtes ikke før lengre ut på kvelden, den skulle
brukes av og stå til over nyttårsaften.
Første julaftensmåltid fikk en ved 6 tiden, da fikk
en gjerne lefse, tørrmat og melkegryn. Noen steder bare tynnbrød
og ost, andre steder bare sirupstynnkake. Dette var rett etter badet.
Neste måltid, julematen ble servert ved 9 tiden, da hadde
husfaderen lest (om han kunne) evangeliet.
Under tiden hadde ribba ( om det fantes) kokt i gryta og var klar
for servering.(dette var en ganske ny rett ca.1720.
Det mest vanlige var kjøtt og sodd, noe pylse eller lutefisk
og en del brødsorter.
Masse lys skulle brennes denne kvelden,(talglys) lys for både
det ene og det andre.
Matbordet skulle stå med maten dekket og her måtte
talglyset brenne hele natten, en eller annen måtte sitte oppe
å passe på lyset så det ikke sluknet.
Ved midnatt ble det mange plasser servert rømmegraut.
Juledagen ble det servert kjøtt og kål til middag,
noen steder melkevelling eller grovt brød i fløte.(bløtet)
Melkevelling ble kokt i så store mengder at det holdt hele
julehelgen, alle dager som kald kveldsmat. (melk og byggryn) Juledagsmorgenen
skulle alle tjenestefolket ha fri skyss til kirken, og den som vanligvis
tok hand om hesten skulle kjøre. – Det ble ofte kappkj.
på hjemveien.
Andre dagen skulle tjenestefolket ha fri for å besøke
sin egen familie,(foreldre) da fikk en på noen plasser (landet)
med seg 2 kaker (grovt brød) og en pott brendevin.
Tredjedagen dro de eldre ut på juletur, da dro de fra gård
til gård.(plass til plass) De unge reiste etter nyttår.
Gjestebud og juledans ble det også massevis av tid til.
Den maten de fikk til jul, fikk de også ved de andre høytidene,
påske, pinse,osv..
Dette var litt om tilstandene i hine, hårde dage.
Th. Jensen |
