Kanon tilbehør
artillerigods eller konstabelgods

Baxebom /baxespaker

Er svære trestokker på 8 til 10 fot (2-2,5 m)som brukes for å få lempe kanonen på plass der det er ønskelig. De runde i den ene enden og 4 tomms (10 cm) firkantet i den andre

Brogen

Er et tykt tau som ble brukt til å stoppe kanonen når den hadde rekylert. dette var trukket gjennom store hull eller ringer i vangene bak brystet på rapperten. Når det ble benyttet ringer kunne den også  gå rundt kanonen via en løkke om druen eller gjennom druebøylen hvis en sådan fantes.

Speilen

Foran i kanonmunningen satte man en trepropp "Speilen" for å holde fuktighet ute fra ladningen. Speilen er innsmurt med talg for å holde helt tett. I fronten var det i noen tilfeller et øye for å kunne trekke den ut igjen. hvis ikke var det et hull. Speilen var i mange tilfeller malt rød med et kors på (Danske flagget). I den enden som vender inn i løpet hente det at man festet et tau med en "gås" i enden. På skip med kanoner under dekk er den laget av kork med treplate i enden for å forsterke den. Denne typen stikker ikke utenfor munningen, dette på grunn av måten kanonene surres under dekk. Speilen fjernes med en skrue i enden av en stang "speilskrue".

Speilskrue

Gås

Gåsen var laget av sammen bunnet tau rester som har samme diameter som løpet. den er  ensbetydende med en forladning., men forladningen finnse i to varianter den ene som en ball eller nøste, og en som er avlang bunt av tau som en dobbelt kost/nek, Den siste (gåsen) bruktes når det skulle skytes med løst krutt og  ikke med karduser. Hensikten med den var at den skulle samle kruttet før en eventuell forladning  og eventuell kule.

Ansetter

Ansetter er en Trestang eller et tykt tau med et sylindrisk trekolbe (klov) i enden. den var 8/9 dels caliber tykk og brukes til å sette kule og forladning mot kardusen. Til mindre kalibere var ofte viskeren i den andre enden.

Krumsetter

Denne kom i bruk samtidig som geschwind skudd. geschwind skudd var en pakke med krutt og ladning i et (patron) og betyr hurtigskudd.

Lade skuffe, ladesøffel

Denne ble bruk til å legge kardusen inn i løpet man la kardusen i skuffen, førte den inn i løpet og snudde den. Lade skuffe var en trestang med en sylindrisk trekolbe som passer i løpet (8/9 dels caliber tykk ) i enden av denne var det montert en kobber plate rundt som stakk like langt ut som kardusen var lang. Oversiden var åpen der hvor den stakk ut fra trekolben Ladeskuffen ble også brukt til løst krutt (uten papir kardus) den kunne faktisk også fungere som kruttmål samtidig. Dimensjonene på kobberblikket vises med caliber mål på tegningen (bredde på 3 og 2 caliber og 5,5 caliber lang ) dette skulle da tilsvare ladningen til et enkelt skarpt skudd.

Kradser(Worm)

Jernsnirkel eller dobbel korketrekker til å fjerne restene etter forrige kardus

Visker /svalekost

For å rense opp og fjerne glør etter forrige skud brukte man en visker. Dette var trekolbe som var 2 caliber lang og 8/9 caliber tykk og kuleformet i begge ender som var trukket med lammeskind med ullen på. viskeren var montert på en trestang eller et tykt tau i den andre enden av stangen var ofte en kradser. I noen tilfeller var denne kratseren laget i ett med viskeren slik man kunne gjøre alt i en operasjon.

Tauvisker med ansetter

Viskerhette

Utenpå viskeren hadde de en malt seildukspose "viskerhette" for å bevare fuktigheten.

Svalebøtte(balje)

Baljer som ble brukt til å kjøle og vete viskeren.Til felt kanonene så var de hengt opp under akselen eller bare plassert foran kanonen. På skip, ved "klart skip", ble disse satt ut ved langs mitten av batteridekket.

Falkenters

Denne var til å fjerne Speilen eller forladningen hvis kanonen skulle desarmeres. den var 1 til 2 fot (30-60 cm) lenger enn løpet Og 1/4 caliber tykk.

Stykbor

Stykbor brukes til å bore opp kardusen. Dette er en stålpinne som ser ut som et bor i enden. Den er så lang at den når ned til løpets underkant når den stikkes i fenghullet,.

Krutthorn

Brukes for å tømme litt krutt i fenghullet på kanonen slik at den lett kan tennes med lunten på luntestokken. Fram til mitten av 1800 tallet var de laget av kuhorn eller treverk. På remmen var stykboret og rømmenål festet.

Rømmenål

Rømmenålen er en lang tykk og spiss kobber eller messing tråd . "Å rømme (DK)" er å rense opp. Denne ble brukt i fenghullet etter at man hadde boret opp kardusen med stykboret.I tilegg ble den også brukt til å plombere kanonene hvis det var fare for at fienden skulle overta kanonen.

Fengrørseske

Fengrørene ble oppbevart i egne esker i massivt treverk som hadde ut borede hull til hvert rør.

Fengrørshylster

Når fengrørene kom i bruk på slutten av 1700 tallet, Kanonkomandøren hadde en fengrørstaske (patrontaske)av lær med en tre kloss i som hadde ut borede huller til fengrørene. På skulder remmen var stykboret og rømme nål festet

Krutt mål

Sylindrisk mål med hank laget av kobber blikk som rommet den bestemte mengde krutt en kardus skulle inneholde, altså et mål pr. caliber.

Kardus trakt / Krutt trakt

Trakt laget av kobber for å fylle kardusene.

Kardus koggers

Brukes til å frakte kardusene fra magasinet (nede i en skute eller et depot et annet sted en der kanonene står ) .Er en sylindrisk eske/futteral vanligvis laget av kobber (Danmark/Norge),men finnes også i lær og treverk. Denne bæres i en stropp over skulderen som er festet i to ører i eskens overkant og går igjennom tilsvarende ører i lokket. Denne rommer en ladning til store kanoner og to til små.

Platlodd

Lås

Flintlåsen kom i bruk som avfyrings anordning til kanonene på slutten av 1700 tallet. her er en lås laget for det Dansk norske kanonsjaluppene.

Låse hylster

Er et blyhylster(hette) som settes over låsen når denne er montert på kanonen, og er for beskyttelse mot fuktighet.

Låse line

Snor som var festet i låsen på kanonen til å avfyre denne. eller i senere tid til å hekte inn på rivtennere.

Luntestokk

En stokk beregnet for å holde en saktebrennende lunte til å antanne kanonen. den enkle typen var en enkel trestokk med en splitt i enden som en gaffel og en spiss i den andre. gaffelen ble brukt til å holde lunten, denne ble også laget med jerngaffel og spiss. Overflødig lunte ble surret rundt stokken. Bildene under er av den lange varianten som ble brukt av landartilleriet

Lunte balje

Var en trebalje foret med blikk fylt med sand i bunnen og en jern rist på toppen. Over og igjennom jernristen hang man brennende lunter og satte fra seg luntestokkene.

Lunte hylster

Brukes til å frakte lunte i Lær hylster med to rom i hvor det ene er foret med jernblikk med en reim til å spenne den om livet. Den brennende delen av lunten hang ned i den delen som var foret med blikk.